Å være rockefotograf handler ikke bare om å ta bilder – det handler om å fange sjelen i musikken, energien i publikum og de rå øyeblikkene som gjør en konsert uforglemmelig. Fra den første eksplosjonen av lys til siste ekko av gitarfeedback, er hver konsert en historie som må fortelles gjennom linsen.

Lysene blinker, publikum skriker, bassen dundrer – og hjertet slår i takt. I pitten, midt i kaoset, gjelder det å bevege seg raskt, lese scenen og vite nøyaktig når magien skjer. Det er et adrenalinkick uten like, hvor hvert bilde fanger et øyeblikk av ren lidenskap – en gitarhelt i fullt driv, et publikum i ekstase, en vokalist som strekker seg ut mot folkehavet.

Hva er viktig for en rockefotograf?

🔸 Timing er alt – De beste bildene handler om å fange det perfekte øyeblikket. Et stagedive, en knelende gitarist, en pyroeksplosjon – man må forutse det før det skjer.

🔸 Lys og kaos – Konsertlys skifter konstant, og det er viktig å mestre kameraet i mørket. Høy ISO, rask lukker, og et blikk for hvordan lyset former artistene er essensielt.

🔸 Bevegelse og intensitet – Være smidig, bevege seg raskt, og aldri være i veien. Noen ganger må man krype rundt i pitten eller på scenen, for å finne de skjulte vinklene, og alltid være klar til å ta sjansen.

🔸 Fortelle en historie – Hvert bilde skal formidle følelsen av konserten. Publikumets jubel, artistens uttrykk, energien som brer seg gjennom salen – alt skal skinne gjennom linsen.

🔸 Respekt for musikken – En rockefotograf er en del av konserten, men aldri midtpunktet. Å respektere både artistene og publikum er avgjørende for å gjøre jobben riktig.

Å fryse et øyeblikk i musikkhistorien er en kunst. Det handler om å holde på magien, om å gi folk minner de kan leve på lenge etter at siste tone er spilt. For meg er hvert bilde en hyllest til musikken – en mulighet til å bevare den rå kraften, følelsene og lidenskapen som driver rocken fremover.

Gjennom min linse lever øyeblikkene videre.